Dag 5: Fra A. Guarda til Oia.

Det ble dårlig med søvn i natt, var ikke trøtt. Vi hadde bestilt frokost på Hotel Bruselas før vi dro hjemmefra, men da vi kom ned kl. 8 var det ingen å se og alt var mørkt. Heller ikke her var det noen som snakket engelsk, og frokosten ble ikke nevnt av vertskapet dagen før. Noe senere prøvde vi igjen og da var vertinna kommet.

Husk å sørge for at du har mat og drikke i sekken for dagens etappe. Det var ikke muligheter til å kjøpe mat underveis. Igjen gikk caminoen langs Atlanterhavet, og det ble en nydelig dag på veien. Det skulle bli mykere underlag, og det gjorde godt for ankelen min. Og iallefall for leggen, som jeg også hadde begynt å få vondt i.

Da vi passerte et støpt basseng som lå helt ned på klippene måtte vi selvfølgelig se nærmere på det. Inne i bassenget var det støpte oppholdskar for kreps. Ved flo sjø ble hele klippen oversvømt og krepsen kom da inn. Ved fjære var det fortsatt nok sjø til at krepsen overlevde og den ble da hentet ut av karene. Om stedet fortsatt er i bruk aner vi ikke, men det var store plakater som, på spansk, fortalte om bruken.

Etter at vi kom over til Spania var vi kommet til Galicia igjen. Jeg ble veldig glad i Galicia da vi gikk lenger nord i dette spanske området på den franske caminoen i 2012. Nå skulle det vise seg at det ikke kunne sammenlignes med naturen fra den gangen. 

En gjeter med sine geiter.

Selv om blomstringen av denne hekken av hortensia var over sitt vakreste kunne vi se hvor fint det måtte ha vært. 

Dette er faktisk en hytte! Den hadde til og med alarm. 

Vi nærmer oss Oia. 

Vi hadde Oia som dagens mål, og hadde sett fram til å komme dit etter at pilegrimsvenninne Gunhild hadde snakket så varmt om stedet. Vi visste ikke at vi allerede var framme da vi tok en pause og oppdaget en turistinformasjon rett ved kafeen vi satt på. Da vi stakk innom der for å spørre om hvor langt det var igjen til Oia ble vi litt overrasket da vi ble fortalt at det var der vi var nå. Vi hadde faktisk allerede gått forbi overnattingstedet vårt, Casa Puertas, så det var bare å snu og gå tilbake de få metrene dit. Det ble bare 15 km denne dagen, så det kan vel være derfor vi syntes dagen hadde gått så fort. 

Det smale huset midt på bilde er Casa Puertas, et fantastisk overnattingsted. 

Casa Puertas var et romantisk overnattingsted, med små detaljer som sjeldent er å se på slike steder. Det er tre søstre som driver stedet. Hun som tok imot oss snakket bare spansk, men ringte opp en annen av søstrene som kunne fortelle oss, på telefonen, alt vi trengte å vite på engelsk. Også at de hadde en stor flott hage på nedsiden av veien, der det også var servering av drikke og enkel mat. 

Vi nyter å bare sitte stille i hagen til Casa Puertas.

Vi fikk også vasket litt klær på Casa Puertas.   

Like ved der vi bodde var det en restaurant vi falt for. Da vi oppdaget at den hadde en hage på øvre side ble det til at vi spiste lunch der. Det ble også middag der på kvelden. Hele Oia hadde forresten en ro over seg som det bare var å nyte. 

Ikke noe å si på den lunchen.

Mosteiro de Santa María de Oia var tidligere et cistericienserkloster. Det er ble grunnlagt i det 12. århundre under regimentet til den galiciske Kong Alfonso VII. Pga dens beliggenhet, her ved havet, hadde klosteret en viktig rolle i forsvaret av kysten.
I 1624 klarte munkene å hindre et angrep av den tyrkiske flåten. Stedet ble nasjonalt monument i 1931. 

Monasterio de Santa María de Oia sett fra øvre del av Oia. 

Det lå en merkelig lukt over hele Oia som vi antar er pga sjøen og råttent tang som ble liggende bart på fjæra sjø. Men vi nøt allikevel hvert minutt her.

Forrige etappe                             Neste etappe