Fotturer fra Sognefjellshytta.

 Vi skulle være to netter på Sognefjellshytta så vi måtte selvfølgelig se oss litt om i nærmiljøet. Vi håpet på en tur i retning Fanaråken neste dag, men vi var selvfølgelig avhengig av været. Dagen i dag hadde bare blitt bedre og bedre selv om vi kjente at vi var høyt til fjells temperaturmessig.  

På baksiden av Sognefjellshytta. 

Dersom du underveis på bilturen over Sognefjellet trenger en liten stopp, kanskje strekke litt på beina, kan vi anbefale deg å gjøre det akkurat her. I tillegg til en kopp kaffe, og kanskje noe å bite i, kan du ta en kort tur til et utsiktspunkt på høyden bak hytta. Vi tok den korte spaserturen etter at vi installerte oss på rommet vårt, 

Like over brua bak hytta er det kort vei til skiltet som viser stien opp til toppen. 

Fra Utkikkspunkt Sognefjellet er det flott utsikt mot store fjellmassiv som Smørstabbtindane og Smørstabbrean, med Leirbrean til venstre og Bøverbreen til høyre. Du kan også se innover Jotunheimen nasjonalpark, Fanaråken og Hurrungane. Herfra kan en også virkelig ta Fantesteinsvatnet og Sognefjellshytta i øyesyn. 

Du kan selvfølgelig gå samme vei tilbake, men den merkede veien er en rundtur. Da går du ned til fylkesveien og følger en sti langs den tilbake til hytta. Hele denne turen er på litt over 1,5 km. 

Etter en deilig middag bestemte vi oss for å gå en tur over brua igjen for å få med oss solnedgangen. 

Brua over Fantesteinsvatnet er en strekkbåndbru på hele 52 meter, med et spennvidde på 47 meter. Den er bare 2 cm tykk

Da vi våknet neste morgen hadde sola forsvunnet. Vi ville allikevel ta vår planlagte tur innover mot Fanaråken. Ikke til toppen, det hadde vi aldri tenkt, men kanskje inn til Fanaråkbreen. Uansett, ettersom været var så ustabilt var det bare å ta det som det kom. Som sagt merket vi godt at vi var på høyfjellet. I ettertid har vi sett på yr at det den dagen vi var her oppe varierte temperaturen fra 2,8 til 8,0 grader. Den kraftigste vinden var på 10,4 m/s. 

Turen starter rett bak Sognefjellshytta og forbi stien opp til utsiktspunktet vi hadde gått dagen før. Med utsikt rett mot Fanaråken og breen er det ikke vanskelig å følge riktig retning. 

Vi gikk på østsiden av Prestesteinsvatnet. 

Vi hadde nettopp forlatt Innlandet og gått inn i Vestland. Et skilt dukker opp som forteller oss at vi går inn i Jotunheimen nasjonalpark. 

Vi krysset Rundhaugelvi, og da vi var på sørsiden av Prestesteinsvatnet var det slutt på sti. Herfra var det bare stein. 

Skyene hadde ligget lavt hele dagen, men da vi så at tåka begynte å sige på bestemte vi oss for å snu.

Att og fram er like langt, 8 km til sammen. Det var ikke så langt igjen til brekanten, under 2 km, men da vi følte det tryggest å snu gjorde vi det. 

Det ble litt kaldere på veien hjem, så da vi så Sognefjellshytta var det egentlig helt greit. 

Forrige etappe