søndag 14. november 2021

Flåmbanen og Fjordcruise på Nærøyfjorden, med start i Flåm.

Vi hadde to ting vi ville gjøre i Flåm så vi kunne godt ha overnattet der. Men vi valgte å ta to netter i Lærdalsøyri, og kjøre de vel 40 kilometerne hver vei istedenfor. Vi kjørte strekninga flere ganger faktisk. 

Morgenen etter at vi kom til Lærdalsøyri tok vi første tur til Flåm. 24,5 kilometer av veien går i Lærdalstunnelen. Den ble åpnet i november 2000 og er verdens lengste veitunnel. Ikke alle vil føle det greit å kjøre en så lang tunnel, men det gikk overraskende bra. Den er ganske så rett fram, så det var egentlig bare å sette på cruisen. Det er flere steder der det lyser opp i blått og gult der inne. Ganske så fasinerende, men det er ikke lov å stoppe dersom du f. eks. ønsker å ta bilde. Så det blir bare et bilde i farta gjennom frontruta. 

Målet denne dagen var Flåmsbanen. I utgangspunktet hadde vi tenkt å kjøre til Haugastøl for å gå Rallarvegen ned til Flåm. Dette tenkte vi å bruke 4 dager på. Det er overnattingsmuligheter underveis, men da vi oppdaget at det særlig mellom to etapper ville bli veldig langt, ombestemte vi oss. Vi kunne tatt med telt, som vi hadde i bilen, men det fristet ikke å gå med alt som trengtes utenom teltet, som liggeunderlag, sovepose og mat, den vel 80 km lange turen. Neste tanke var å ta toget opp og leie sykkel for å ta oss ned. Men det hele endte med at vi tok toget tur/retur Myrdal, og det var helt greit.

Flåm ligger innerst i Aurlandsfjorden og et et turiststed. Dette er det eneste stedet i Norge der vi har blitt spurt om å snakke engelsk da vi oppsøkte turistinformasjonen. Også på bakeriet vi var innom, og i butikker, snakket de bare engelsk. 



Selv om Flåmsbanen skal være en av Norges største turistattraksjoner, med nær en million turister i året, så var det ikke så mange andre turister med toget denne formiddagen i august. Flåmsbanen er Nord Europas bratteste jernbane med en høydeforskjell på 865 meter på den 20 km lange banen, en største stigning på 55,6 %, eller en stigning på 1 meter for hver 18 meter kjørelengde.  




Kjosfossen holdeplass het fram til 1977 Kjosfossen kraftstasjon. Denne stasjonen ble åpnet som turistholdeplass i 1951. Toget tar her en pause på 5 minutter slik at folk kan oppleve huldra i rød kjole danse ved fossen.


Del av togtrassen sett fra vendetunnel på Flåmsbanen. En vendetunnel er lagt som en hestesko eller spiralformet tunnel for å unngå kraftige stigninger. Her på Flåmsbanen krysser banen sin egen høyereliggende trase to ganger. 


Neste stopp er Vatnahalsen stasjon hvor Vatnahalsen Høyfjellshotell ligger bare 50 meter unna. Er du tøff nok kan du herfra ta Flåm Zipliner som ender i Kårdal. Til Vatnahalsen kan du ikke kjøre med bil. Hit må du enten ta tog, sykle eller vandre på Rallarvegen. 



Etter en times tid var vi ved Myrdal stasjon. Her snur Flåmsbanen, så skal du videre opp for å sykle eller gå hele Rallarvegen må du herfra ta Bergensbanen som korresponderer med Flåmsbanen her. 

Kanskje jeg skal ta med litt om Rallarvegen? Sesongen er kort, vanligvis fra begynnelsen av juli til slutten av september. Som sykkelvei ble den åpnet i 1974, etter å ha vært en gammel anleggsvei. All restaurering er gjort slik veien opprinnelig var da den ble bygget på slutten av 1800-tallet. Veien ble opprinnelig bygget da det ble bestemt at det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Christiania og Bergen. Da Bergensbanen skulle legges via Haugastøl og Finse måtte det vei til for å få forsyninger og utstyr transportert opp til høyfjellet. Dette kan vi lese på haugastøl.no. Jernbanesporet mellom Flåm og Myrdal ble bygget mellom 1923 og 1947. Hensikten var å få en forbindelse mellom Bergensbanen og Sognefjorden. 



Det finnes ingen bilvei til Myrdal. Stedet ble raskt et knutepunkt da anleggsveien fra Flåm ble til under bygginga av Bergensbanen.  

Ved Myrdal stasjon hvor Flåmsbanen og Bergensbanen møtes. 



Vi ble med samme tog nedover til Flåm igjen. Da sørget vi for å sitte slik at vi fikk utsikten på andre siden enn vi hadde opp mot fjellet. Nedenfor ses Reinungavatnet.


Øverst og til venstre på bilde under ses tunneler (vendetunnel) på Flåmbanen. Øverst er Vatnahalsen. Sykkelveien, med 21 svinger, er bratt, så her foretrekker mange å gå med sykkelen. 


Kårdal er den øverste gården i Flåmsdalen. Den ligger vakkert til ved Flåmselvi. 



Folk som sykler Rallarvegen må selvfølgelig vike for toget. 



Like før vi var nede ved fjorden igjen passerte vi gamle Flåm sentrum. Flåm kirke skal være å anbefale, noe vi, av en eller annen grunn, ikke tenkte på å besøke. Kirka, som er fra 1667 skal være helt spesiell med veggmalerier av dyr og religiøse bygninger. Dumt vi ikke kjørte oppover på veien videre. 





Nede ved fjorden igjen kjørte vi Lærdalstunnelen tilbake til Lærdalsøyri. Senere på dagen tok vi veien tilbake, ikke helt til Flåm, men nesten. Denne gangen kjørte vi over Aurlandsfjellet. Men det tar jeg med i neste innlegg når vi tar veien videre på vår tur. Ettersom dette innlegget handler om hva vi gjorde i Flåm tar vi også med fjordcruiset vi gjorde dagen etter Flåmsbanen i dette innlegget. 

Båten som skulle ta oss med på fjordcruiset til Gudvangen er elektrisk og har et ganske så spesiell design. 




Med en fart på 10 knop tar den seg lydløst fram utover Aurlandsfjorden. Dette er en fjordarm av Sognefjorden. 



Utsikt oppover fjellsiden der den Nasjonale turistvegen Aurlandsfjellet ender ved Aurlandsfjorden. 


Båten går innom Aurlandsvangen. 


Dersom du ønsker det kan du sitte inne på båten og allikevel ha fin utsikt gjennom de store vinduene som går fra gulv til tak. Vi valgte derimot å stå foran på øverste dekk. Det var kjølig denne augustmorgenen, godt under ti grader. Ettersom vi er fra en øy på Trøndelagkysten vet vi å kle oss godt. Derimot var det mange av de lettkledde turistene som tydeligvis frøs. Antar de fleste av dem satte seg inne etter hvert. 



Neste anløp er Undredal. Fram til 1988 var eneste mulighet til å komme hit via fjorden. Nå er det ca 15 minutter med bil fra Flåm. Når du kommer ut av Flenjatunnelen svinger du til høyre og derfra er det 6 km ned til det lille tettstedet ved fjorden. Mest kjent er nok Undredal for sin stavkirke som er den minste i Norge med sine 40 sitteplasser. Kirken ble bygget mellom 1150 og 1200. I utgangspunktet hadde vi tenkt å kjøre nedom for å se kirken på vår videre ferd, men da vi forsto at den var stengt sto vi over den avstikkeren. 


Som noen små hvite prikker, midt på bilde litt til venstre, ligger Stigen gård. Fra fjorden og opp dit er en UT-tur. Turen er kort, bare 700 meter, men det er bratt. Så den kan være utfordrende for de med høydeskrekk, men er ellers grei å gå, sies det. 



Vi forlater Aurlandsfjorden og runder fjellet før vi kommer til Nærøyfjorden. Denne er, sammen med Geirangerfjorden, å finne på UNESCOs verdensarvliste, som Vestnorsk Fjordlandskap. Den smale Nærøyfjorden, mellom stupbratte fjell, er 17 km lang. På det smaleste er den bare 250 meter bred og skal være verdens trangeste fjord. Det var veldig mange kajakkpadlere å se så det er tydelig at dette er populært her 


Helt for seg selv innover fjorden ligger Styvi, en veiløs gård. Her er et gårdsmuseum som forteller hvordan en gård ble drevet i gamle dager. På wikipedia står det at det bare bor en person her. En kan altså ikke kjøre hit, men det går en sti herfra langs fjorden til Bleiklindi. Veien som er 5,5 km lang ble bygget i 1660 og var en del av postrutenettet mellom Oslo og Bergen. Stien ble brukt når det var is på fjorden og det skulle fraktes post over fjorden til og fra Bakka. Fra Styvi rodde bøndene, eller såkalt postbønder som de ble kalt, post til og fra Lærdalsøyri. Styvi var en del av postruta til dampbåtene kom og tok over i 1858. Den gamle postvegen til Bleiklindi er en populær tursti. Til Styvi kommer du deg med fjordcruiset. Den dagen vi tok turen var det ingen som skulle til hit, så det ble ikke noe anløp der.

Styvi, en flekk helt nede ved fjorden. 



På dette fjordcruiset ble vi igjen minnet på hvilket fantastisk land vi bor i. 




Tufte, enda et lite sted ved fjorden. Bak ser vi Kjelfossen som har et fritt fall på 150 meter og et fall på 840 meter totalt. 


Den lille grenda Bakka med kirka fra 1859 som har sammen navn. Det var fra Bakka postruta hadde forbindelse med Styvi. 


Etter to timer var vi i Gudvangen, innerst i Nærøyfjorden. Det har vært veldig behagelig å reise med en båt så godt som uten lyd. Gudvangen har ca 100 innbyggere og er også et populær stopp for cruiseskip. 





Med i billetten for cruiset var det også bussbillett tilbake til Flåm. Fjordcruiset kan også tas andre veien, med buss hit før båten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar