Elins reiseblogg: Mandeltreblomstring i Guaro og vandring til Monda i Spania.

Da februar kom begynte vi å tenke på hvor vi kunne få se mandeltreblomstring. Vi har sett enkelte trær før, men aldri særlig mange sammen. Vi så oss ut steder på nettet, men ønsket også å få med oss andre ting når vi først var på tur. At det i tillegg til å se disse nydelige trærne skulle bli en gåtur hadde vi ikke tenkt på forhånd.

Vi bestemte oss for å ta turen til Guaro. Fra Benalmadena, der vi bor, var vi innom Fuengirola før vi tok en ny buss videre til Marbella. Derfra går buss nr 80, med stopp i Guaro på sin vei til endestasjonen Coin. Veien oppover fjellet svinger seg som Trollstigen, og den er gjerne smal, slik den ofte er når en reiser fra kysten og innover i denne delen av Spania. Underveis passerer vi Ojén og Monda.

Monda, sett fra bussen.

Guaro ligger i utkanten av naturparken Sierra de las Nieves, omlag 350 meter over havet. Som mange av de hvite landsbyene i Andalusia dateres Guaro tilbake til den arabiske okkupasjonen av Spania. Historisk er området her kjent for produksjon av mandler. Inntil nyere tid var det en fabrikk her som laget kaker og kjeks av lokalt dyrkede mandler. Nå er fabrikken stengt, men lokale håndverkere produserer kaker og nougat fortsatt. I tillegg til mandler er det også mange som dyrker oliven.

I Guaro stoppet bussen i nordlige del av byen. Det viste seg at det også her, som så mange andre av de hvite landsbyene i Andalusia, er veldig stille i den tiden det er siesta.

Fuente de San Isidro Labrador var tradisjonelt et møtested for muldyrkjørere på ettermiddager og kvelder. Her fikk dyrene vann etter en lang arbeidsdag på gårdene og langs veiene.

Noen få minutter unna Fuente de San Isidro Labrador ligger rådhuset i Guaro.

Byens kirke, San Miguel, var stengt da vi var der. Kirken, som ble bygget i 1505, ligger på toppen av landsbyen med flott utsikt over landskapet rundt. Etter hundre år ble kirken restaurert, før det i 1996 ble startet enda en ny forbedring.

Enda hadde vi ikke sett etter mandeltreblomstring som jo var vårt ærende her. Lurte litt på hvor vi skulle gå for å finne det. Så møtte vi en yngre dame ved kirken, som faktisk var dansk, og hun ga oss noen tips. Vi hadde også begynt å tenke på om vi skulle begynne på hjemveien med å gå over fjellet til Monda. Damen ga oss også råd om hvor vi kunne starte vandringa. Det var enda flere timer å vente på buss tilbake til Marbella, busser går ikke så ofte her på landsbygda. Men før vi startet på vandringa måtte vi ha noe å spise. Det var ikke enkelt å finne noe som var åpent, det meste er jo stengt under siesta. Ikke før vi husket et sted vi hadde sett etter at vi hadde gått av bussen da vi kom.

På vei ut av Guaro er gatene både trange, svingete og bratte.

Vi har forlatt gatene og har endelig funnet mandelblomster.

Vi ser oss tilbake på Guaro.

700 meter etter at vi forlot bygatene forlater vi også den fine grusveien vi har gått på. Utsikten er flott over det spanske landskapet vi har lagt bak oss.

Etter bare motbakker er vi oppe på 509 m.o.h. og vi ser Monda foran oss. Herfra går det bare nedover.

På veien opp til sentrum av Monda lå det en appelsinlund. Vi så også sitrontrær.

La Jaula Fountain er et av det mest severdige stedene i Monda. Fontenen dateres tilbake til islamsk tid og har gjennomgått flere restaureringer gjennom århundrene. Den siste ble utført på 1700-tallet, da fikk den sitt nåværende utseende. Rundt vannkaret ble det lagt en kant av mørk marmor. Nå er kanten slitt etter at vannfylte mugger har blitt dratt opp av karet. Fontenen har fem bronserør hvor vannet kommer ut.

Bak veggen på fontene ligger vaskeriet.

Bak La Jaula Fountain ble det på et tidspunkt på 1800-tallet bygd et kommunalt vaskehus, Lavadero de La Jaula. Vann fra fontenen på andre siden av den ene veggen rant inn i bassenget på vaskehuset etter at folk, husdyr og ville dyr, hadde slukket tørsten. Vann fra vaskehuset igjen ble ført til et basseng, som ikke er der lengre, og derfra fordelt gjennom grøfter til frukthager og grønnsakshager som lå nedenfor. Veldig så nyttig altså. Både fontenen og vaskehuset ble brukt til langt inn på 1900-tallet. Det var rene luksusen for kvinnene som kunne komme hit for å vaske tøy, ikke minst under tak. Slike offentlige vaskehus var et sted kvinnene møttes, og det var både et livlig og travelt sted.

Gran Senda de Malaga, en utmerket turrute gjennom store deler av provinsen Malaga, og som vi går etapper av, møter oss ved vaskehuset. I 90 meter følger vi etappe 32 av denne ruta, før vi svinger av og turruta fortsett i retning Coin. Vi har ikke kommet til denne etappen enda i vår vandring på Gran Sende de Malaga, og disse få meterne kan fort bli det eneste vi kommer til å gå av denne etappen. Blir etappene for vanskelige står vi over, og etappe 32 ser ut til å være utfordrende for meg med høydeskrekk, i tillegg til vanskelighetsgrad. Det er mye opp og ned mellom fjell.

Bussen vi skal ta tilbake til Marbella går fra Parque y Monumento al Carbonero i Monda. Vi rekker å ta en lengre kaffepause før den samme bussen vi i utgangspunktet skulle ta fra Guaro kommer. Vi var veldig fornøyde med at vi istedet for å ha gått og ventet i Guaro hadde fått en flott vandring over fjellet hit.

På vei gjennom dalen tilbake til kysten ser vi hvordan veien svinger seg nedover. Bilde er tatt gjennom bussvinduet, derfor gjenspeiler mine fingrer seg.