Sommerens andre ferietur startet på best mulig måte. To netter på Thorbjørnrud Hotell og opplevelsene på Kistefos Museum fikk toppkarakterer. Nå var vi klare for å fortsette vår planlagte reise. Men først ville vi innom Hadeland Glassverk som ligger som nærmeste nabo til hotellet.
Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762, og er i dag den av Norges eldste håndverksbedrifter som helt siden starten har hatt kontinuerlig drift. Et besøk her er en opplevelse for hele familien. Stedet er bygd opp som en liten landsby. Her er det fabrikkutsalg i tillegg til andre butikker, store sådanne, hvor du får kjøpt det meste, ikke bare det du forbinder med glassproduksjon. I Glasshytta kan du se hvordan glass og figurer blir blåst slik det er blitt gjort i mer enn 250 år. Du kan også få prøve glassblåsing selv. På området er det gallerier, museum og flere steder med servering av mat og drikke. På det fine uteområdet er det både dyr og fugler, til stor glede for barn som gjerne også tar en tur på hesteryggen. Og ønsker du å ta en dukkert er det muligheter til det i Randsfjorden.
Vi kjørte videre langs vestsiden av Tyrifjorden, forbi Hokksund, gjennom Kongsberg og fulgte E134 før vi etter to timer stoppet ved Heddal Stavkyrkje. Vi har dermed kommet inn i enda et nytt fylke, Vestfold og Telemark. Dette er allerede vår andre stavkirke på turen, og det skulle vise seg at det ble en god del flere også. Heddal Stavkyrkje er hovedkirke i bygda og blir brukt som det i sommerhalvåret.
Heddal Stavkyrkje ble bygd rundt 1250 og er Norges største stavkirke, men noe av bygningsmaterialet er fra rundt år 900. Kirken er 25 meter lang, 17 meter bred og 29 meter høy. Av landets 28 stavkirker er kirka den eneste med tre tårn. På katolsk tid var kirkene tilegnet en helgen, og Heddal Stavkyrkje er ei Maria-kirke. Kirken har gjennomgått flere store endringer gjennom tidene, blant annet på 1600-tallet. Men i 1950 ble det bestemt at den skulle tilbakeføres så langt det lot seg gjøre til det originale. Derfor er den slik i dag som den opprinnelig var. Dette kan vi lese i en brosjyre vi fikk.
Vi gikk inn i kirken gjennom vestportalen som er den mest benyttede inngangen i dag. Men slik var det ikke tidligere. Da hadde kvinner, menn og de geistlige hver sin inngang. Vestportalen ble på den tiden mest brukt når barn skulle bæres til dåpen. Døra hadde derfor den sterkeste verneornamentikken rundt portalen for å hindre at djevelskap skulle slippe inn i kirkerommet.
Øverste del av veggene er vakkert dekorert av rosemaling fra 1700-tallet, mens nedre del av veggene er uten dekor. I mellomalderen var nederste delen av veggene dekket av et mønsterdekor av stoff. Dette er smuldret bort og det kan bare sees rester av det på noen få steder.
Alteret er fra 1667, men toppdelen og side-vengene er fra 1908.
Døpefonten er fra 1850 og laget av en tidligere søyle i kirka.
Sigurd Fåvnesbane er en germansk sagnhelt fra jernalderen. Han er hovedperson i Sigurdkvadene. Han tar hevn for faren som falt før Sigurd ble født og dreper dragen Fåvne. Dermed vinner han stor rikdom og blir trolovet med Brynhild.
Bispestolen i Heddal Stavkyrkje er fra mellomalderen. I midten av motivet på ryggen sees Brynhild. På hver side av henne ser vi Gunnar og Sigurd som begge prøver å ri gjennom flammemuren, til den vakre Brynhild.
Rundt stavkirka går en svalgang. Navnet svalgang kommer av sval, eller kjølende. Her søkte bygdefolket ly for vær og vind mens de ventet på gudstjenesten. Her oppholdt også folk med smittsomme sykdommer seg. De fikk ikke komme inn i kirka, men hørte den, og fikk nattverd gjennom en luke i veggen.
I svalgangen finnes fire dører. De er alle dekorerte med symboler som skulle holde onde makter ute, i tillegg til å forkynne et budskap til de som skulle inn.
 |
| Presteportalen. |
 |
| Manneportalen. |
 |
| Kvinneportalen. |
I sommer er det også utendørsteater som viser den modige Sigurd i kamp med dragen Fåvne. En fin forestilling for både voksne og barn.
I prestegårdslåven like ved kirka er det billettsalg, kafe og suvenirbutikk, I tillegg Heddal Låvekyrkje som ble vigsla i 1997. Denne benyttes som kirke i bygda på vinters tid. Inne i kirkerommet kan du sitte ned og lytte til nydelig musikk.
I låvebygninga er det også et utstillingsrom med gjenstander fra stavkirka, og ei temautstilling. Dersom du ønsker å få en rolig stund finnes det også et stille rom her. En av utstillingene viser hvordan helgenmalerier kan ha sett ut i stavkirka i middelalderen. Vi får informasjon om Sankt Agnes av Roma (rundt år 300), St. Sunniva av Selja (900-tallet), St. Margareta av Antiokia (rundt år 300), St. Maria Møy - Jesu mor (rundt 20 f. Kr -40 e.Kr. ), Kong Olav Haraldsson Den Hellige (995-1030), St. Hallvard Vebjørnsson (1020-1043) og St. Johannes Døperen (1. f. Kr. -29 e. Kr.).
Utstillinga viser også en rekonstruksjon av det opprinnelige alteret i kirka. Orginalen er på museum i Oslo.
Turen går videre og vi kjører forbi Seljord, men tar et stopp i Morgedal, stedet som er kjent som den moderne skisportens vugge. Herfra kom husmannssønnen og skilegenden Sondre Norheim. Han har hatt stor betydning av utviklingen av ski, bindinger og skikjøring
 |
Sondre Norheim, født 1825 og død i Dakota USA 1897.  |
Det var ikke bare Sondre Norheim som var kjent fra Morgedal. Olav Bjaaland (1873-1961) var også norsk langrennsløper, i tillegg til polfarer. Han var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens ekspedisjon i 1911. Også han er beæret med en statue i hjembygda.
Tilfeldigheta ville at vi skulle passere enda en stavkirke denne dagen. Eidsborg Stavkyrkje er bygd mellom 1250 og 1280. Den var ikke åpen da vi var der. Kirken er spesiell fordi tak, stolper og vegger er helt sponkledd utvendig. Den er liten, med bare 70 sitteplasser.
Vest-Telemark Museum, som ligger like ved stavkirka, hadde nettopp stengt for dagen. Men vi ruslet litt rundt.
Stålekleivloftet er en av verdens eldste trebygninger. Det er teknikken ved bygginga som gjør at dette kan stadfestes, men helt nøyaktig alder er usikker.
Veien videre til Dalen er ikke lang, bare omtrent ti minutters kjøretur. Siste biten ned til innsjøen Bandak, hvor Dalen ligger, er både bratt, smal og svingete. Men utsikten over Bandak er fantastisk.
Denne kvelden var det endelig tid for å telte.
 |
| Dagens kjørerute. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar