Telemarkskanalen.

 Telemarkskanalen var en reise som kom seint inn i planlegginga vår. Vi hadde vel egentlig ikke oppdaget at vi var så nær den før like før vi reiste hjemmefra. Så vi var ikke seine med å bestille billetter, og da var Dalen et fint utgangspunkt.  

Den nedre delen av Telemarkskanalen ble bygget mellom 1854 og 1861, mens den øvre delen ble bygd mellom 1887 og 1892. Tilsammen strekker den seg 105 km. Den øvre delen, som går mellom Dalen og Ulefoss, kalles også Bandak-Norsjøkanalen og det er den vi skal oppleve denne dagen. Jeg bruker allikevel bare navnet Telemarkskanalen i innlegget. 

Denne dagen var det MS Victoria som skulle ta oss med på tur. MS Victoria er bygd i 1882 og oppkalt etter daværende kronprinsesse Victoria av Sverige-Norge. Båten har seilt over vann og gjennom sluser på Telemarkskanalen siden den gangen. 

 Hele sluseanlegget fra Dalen til Skien har 18 slusekammer fordelt på 8 sluser, som tilsammen senker båter 72 meter. Eller løfter dersom du velger å reise andre veien. Da hele Telemarkskanalen sto ferdig i 1892 ble det en sammenhengende vannvei fra kysten til det indre av Telemark. 

Bilen til staselige Dalen Hotell frakter sine gjester som også skal på kanaltur, til båten ved Dalen brygge. 

Vi var utrolig heldige med været, sol fra skyfri himmel og stille. Men klokka var bare ni, og fjellsiden skjulte morgensola de første minuttene av turen. Da ble det veldig kaldt å sitte ute på dekk. Vi hadde vel ikke kledd oss godt nok heller. Da jeg oppdaget at de solgte fleecpledd til en akseptabel pris ombord var jeg ikke sein om å kjøpe meg ett, noe som hjalp veldig. Men ganske snart kunne pleddet legges bort. 

Første del av turen går på innsjøen Bandak. Det hadde gått litt fort på morgenen så vi hadde ikke tatt oss tid til å koke morgenkaffe. Da var det godt å trekke inn i en av salongene for en varm kopp kaffe. 

Vi passerer Lårdal. 

Vi er ferdig med innsjøen Bandak og er kommet inn i et smalere parti, Strauman. 

Brua på Rv 41 som vi skal under før båten går ut av Strauman og inn i Kviteseidvatnet.  

Med det samme vi kommer inn i Kviteseidvatnet gjør båten en avstikker til innsjøen Sundkilen. Vi passerer da Kviteseid bru som går over Haugebukti, et smalt sund mellom Kviteseidvatnet og innsjøen Sundkilen. Brua ble åpnet i 2003 og erstatter Sundkilen bru som vi straks kommer til. 

Sundkilen bru er en svingbru fra 1901. 

Ser du godt på bilde under ser du en liten havfrue som sitte på en stein. Myten forteller at trollkona Svånaug mislikte bygginga av Steinkirken , Kviteseid gamle kirke, ute ved fjorden. Hun kastet steinen for å ødelegge kirken. Steinen nådde ikke fram, men ble liggende i sundet. I 2011 dukket det plutselig opp en havfrue-skulptur på steinen. Det er usikkert hvem som plasserte havfrua på Svånaug-steinen. Dette kan vi lese på Skiensvassdragets nettside. 

De hvite bygningene midt på bilde er Kvitsund gymnas i Kviteseid, eid av Norsk Luthers Misjonssamband. 

Sundkilen regnes som en egen innsjø selv om den har direkte tilknytning til Kviteseidvatnet. bare adskilt av sundet Haugebukti. Normalt fryser Sundkilen til noen uker før jul. Isen blir gjerne liggende til langt ut i april. Det er tradisjon å ha travkjøring på isen, og 25-30 hester kappestrider under den årlige Kviteseidmarken i februar. 

Tettstedet Kviteseid, som er administrasjonssenteret i Kviteseid kommune, ligger idyllisk til innerst i Sundkilen. Plassen blir også kalt Kviteseidbyen og vokste fram fra 1890-årene da Telemarkskanalen ble åpnet. 

Kviteseid ligger altså innerst i Sundkilen og da er det bare å snu og ta samme vei tilbake, under både den gamle og den nye brua ved Haugebukti. Kviteseidvatnet ligger speilblank denne dagen. 

Vi har forlatt Kviteseidvatnet og kommet til Fjågesund. Båten har stopp her dersom det er bestilt, men denne dagen passerte vi bare. Navnet Fjågesund kommer av "det vakre, blide sundet". Vi tror det så gjerne, det er vakkert her. 

Det var tid for kaffe igjen, og vaffel. Det serveres både lunch, middag og enklere retter ombord. Du kan også ta med matpakke selv, det gjorde vi. Men den må du spise på dekket, ikke i salongene.

Så langt har vi seilt på større innsjøer, men nå nærmet vi oss raskt trangere løp. Vi er ferdig med Flåvatnet og nå står Straumen for tur, ei elv Nome kommune. 

Strengen bru ligger i Flåbygd. 

Vi ser syklister som benytter seg av den gamle Muranevegen som er bevart fra Strengen til Ulefoss. Den ble anlagt i årene 1847 til 1853. 

Etter 64 km, og fire og en halv time, var vi kommet til den første slusen. 

Den første slusen vi kommer til når vi reiser fra Dalen er Hogga sluser. Strekninga mellom her og til Norsjø er ikke modernisert siden åpninga av Telemarkskanalen i 1892. Hogga sluser består av to kamre som senker båten syv meter, fra 72 moh til 65 moh. 

Det er facinerende å se hvordan slusinga fortsatt foregår med håndkraft. Mange ungdommer hadde fått sommerjobb med å åpne og lukke slusene manuelt, og de gjorde en utmerket jobb. 

Den første slusen gjøres klar, mens den andre sees bak. 

Klar for andre sluse i Hogga. 

Etter Hogga sluser blir det trangere for MS Victoria å ta seg framover. 

Den smale Straumen svinger seg videre og etter en kilometer fra forrige sluse er vi ved Kjeldal. Her er det et kammer og høydeforskjellen er tre meter. Nå skal vi ned til 62 moh. 

Ved Kjeldal sluser ble det satt opp en elektrisk fiskesperre i 2012. Den ligger tvers over underkanalen og skal hindre gjedde i å spre seg oppover til vannene i Telemarkskanalen.

Lunde sluser er møtestedet for kanalbåtene i høysesongen. Og derfor møter MS Henrik Ibsen oss når vi kommer dit. Den staselige båten ble bygd i 1907 og fullstendig restaurert i 2010. 

Lunde sluse er et trafikknutepunkt av Telemarkskanalen. Det er mange som tar buss fra Skien og hit for å bli med på slusinga nedover. Derfor er det alltid mye folk her. 

Lunde sluse har ett slusekammer og har en løftehøyde på 3 meter. 

MS Telemarken er en båt som går mellom Akkerhaugen og Lunde som også er en del av Telemarkskanalen. Her ligger den til kai nedenfor slusa og venter på å gå tilbake til Akkerhaugen. På denne strekninga er det tre sluser, Ulefoss, Eidsfoss og Vrangfoss. Videre seiler MS Telemarken over den nordre delen av innsjøen Norsjø til Akkerhaugen. Jeg kan også nevne at MS Telemarken også blir kalt "Norsjøs hvite svane". Den ble bygd i 1951 og kom hit i 1988. 

Vi har fulgt elva Straumen siden Flåvatn og har er nå kommet til Nomevatn. Det som i dag er beskrevet som et vatn var før utbygginga av Telemarkskanalen bare en elv.

Fra Nomevatn går ferden videre på Eidselva et kort stykke til Vrangfoss sluser. 

Ved de fleste slusene er det bygget under- og overkanaler. Dette er trygge inn- og utseilinger til slusene. Disse kanalene skiller båttrafikken fra strømmen i elva. 

Langs underkanalen til Vrangfoss sluser ser vi slusevokterboligen på stedet. Alle slusevokterne bodde nær sluseanlegget der de jobbet. De hadde fri bolig og i tillegg til lønna rett til en uniform i året. Boligene ble bygget samtidig som sluseanlegget, altså i 1892. Det skulle også høre hage og jord til tjenesteboligen. I boligen her på Vrangfoss bodde det to familier, en i hver etasje. 

Underkanalen her er hele 300 meter lang og skilles fra fossen og stryket i Eidselva med en steinmur. Det er mulig å gå på muren langs Vrangfoss underkanal. 

Den Svensk-Norske kongen Oscar 2. besøkte Vrangfoss i 1893. Han skrev sitt navnetrekk på en stein. Senere ble navnetrekket hugd ut på den ene siden av underkanalen, mens kongens monogram fikk plass på den andre siden. Også sønnen, prins Eugen, var med på turen. 

Vrangfoss sluser er beskrevet som det største og mest imponerende anlegget i Telemarkskanalen. Det har hele fem kamre med til sammen 23 meters høydeforskjell. 

Det første kammeret tømmes og det nedenfor fylles. 

Kammeret er tomt og slusen åpnes. 

Slusen er helt åpen og båten er på vei til andre sluse. 

Samme prosedyre. 

Tredje sluse. 

Fjerde sluse, og kammeret er stengt både foran og bak oss. 

Vi er klare for den siste slusa i Vrangfoss. 

Da er vi 23 høydemeter lavere enn vi var for i underkant en halv time siden. 

Det ligger båter klar for å bli sluset oppover kanalen, mens vi tar underkanalen videre nedover Eidselva.  

Vi er kommet til vår siste sluse på turen, Eidsfoss sluser. Eller det vil si to siste ettersom denne har to kammer. Høydeforskjellen er på hele 10 meter, noe som er mye på så få kammer. Men det første kammeret her har den største løftehøyden av alle i Telemarkskanalen. 

Vi nærmer oss slutten for den fantastiske reisen ned Telemarkskanalen, fra Dalen og hit til Ulefoss. Etter noe over syv timer går vi av MS Victoria før slusinga her begynner, og kan ønske de som skulle videre, enten til Løveid eller Skien, god tur videre. 

. 

Når du kjøper en tur på Telemarkskanalen fra Dalen til Ulefoss kan du også legge til buss tilbake til Dalen, men de tar seg godt betalt for bussbilletten. Ettersom det er en ordinær ekspressbuss som også er med i pakken er det like enkelt å kjøpe en vanlig reise med bussen ettersom det er mye billigere. Bussturen tok to timer og førti minutter og hadde to bussbytter. Turen gikk om Gvarv, Bø, før den kjørte langs nordsiden av hele Seljordsvatnet og til Seljord. Vi passerte også Seljord da vi kom til Dalen dagen før, men da kom vi inn en annen vei og hadde ikke sett Seljordsvatnet. Vi fulgte nå samme vei som da til Høydalsmo. Bussen kjørte nå om Åmot før den tok veien til Dalen, mens vi sist hadde kjørt den smale svingete veien direkte til Dalen.  

Bussens rute fra Ulefoss til Dalen. 

Veien hit                                    Neste etappe